Lukas Renlund (til høyre) er en av de mer interessante, unge fotografene som tidvis har hatt Oslo som base på 00-tallet. Hans blikk for uvante komposisjoner, symmetri og surrealisme skiller seg ut som den fineste finlandssvenske fløte i en ellers ofte smakløs norsk ertesuppe (oj, glad det ikke er tid til å pusse på metaforene her på internett). I SMUG no 1 er han representert med moteserien Demonument. En renskåren, men samtidig ganske creepy tolkning av den iboende faenskapen i Vigelandsparken. Objektene og modellene på bildene er ladet med en estetisk demonisme (av mangel på bedre uttrykk) som det antakelig måtte en utlending til å få frem. For tiden jobber Lukas med København som base. Vi tok en kjapp magasinprat i anledning hans bidrag til SMUG No 1.
Hva driver du med i København, egentlig?
– Hm ... litt av hvert. Jeg har nettopp gått på et fekterkurs. Men for det meste jobber jeg med min él karriere som mote og kunst- fotograf. Det skjer fortsatt mye spennende stuff i København, og jeg synes det er fett å kunne være med og backe opp det beste innen skandinavisk motedesign. Oslo er heller ikke ute av bildet for meg. Jeg har fortsatt masse buddies i hovedstaden og digger å følge opp ting som skjer i Oslo. Ellers er jeg også i gang med et moteinspirert kunstutstillingsprosjekt som jeg i løpet av neste år også ønsker å flytte til Norge på et tidspunkt.
Hvordan vil du beskrive Oslo som moteby?
– Mote og kunst går hånd i hånd. Og jeg ser ofte interessante fremskritt på mote- og kunstfronten i Oslo. Men jeg føler at ting har behov for å bli litt mer raffinert. Jeg tror fortsatt at det mangler gode forbilder med klare meninger om hvor skapet skal stå – flinke folk som skjønner hvor motenorge bør være på vei, og som kan innføre nye standarder i forhold til kvalitet. Norsk mote og designkunst kommer dessverre ikke til å nå internasjonalt nivå før det rystes opp i scenen til at ildsjeler med de kreative idéene får mer oppmerksomhet og mer plass til initiativene sine. Jeg vil gjerne minne investorfolk om at kvalitetsprodukter ikke kan gis bort gratis. Det samme gjelder den kunstneriske prossessen. Et bedre produkt koster mer penger. Sånn er det bare, you know. Det ser man spesielt tydelig i fotobransjen. Det er viktig at man begynner å¨skjønner dette innenfor mote-Norge, ass. Hvis ikke flinke freelancere klarer å leve på sine kreative karrierer, gidder de heller ikke å å bli igjen i Norge for å videreutvikle situasjonen til det bedre i det lange løp. Og så kommer vi jo aldri noen vei. Er det bra nok svar på det spørsmålet?
Ja, det er mer enn godt nok. Fortell litt om serien Demonument, som du har med i Smug no 1; hvordan oppstod idéen?
– Inspirasjonen til denne serien ble hentet fra Guy Bourdins klassisk iscenesatte look – tuperte red heads og originalt kroppsspråk. Jeg har også trukket inn noen elementer fra Jürgen Tellers fotografi, særlig de locationsbaserte arbeidene hans. Det er faen meg ville ting man ser fra herr Teller innimellom! Jeg er faktisk veldig fornøyd med denne serien.
Fortell litt om arbeidsprossessen og selve shooten. Hvem jobbet du sammen med?
– Det var viktig for meg å melke ut noe nytt fra omgivelsene til en populær location i Oslo. Egentlig var planen at vi skulle vært på en annen location til å begynne med. Men på grunn av logistikk-tull i den andre enden endte vi opp i uplanlagte omgivelser. Men det gikk helt fint. Jeg hadde nemlig med meg noen riktig søte og gode folk. Et ungt team med god mojo. Blant annet er stylisten på denne jobben Anne-Stine Bae, som i forhold til forutsetningene satt sammen en riktig interessant garderobe. Miriam Robstad gjorde hår og make-up. Modellene er fra Heartbreak Models.
Hva inspirerer deg vanligvis?
– Haha! I det siste har jeg faktisk tenkt mye på akkurat det. Jeg vil si at jeg er mest inspirert når jeg føler meg best, rent generelt. Melankoli har aldri vært spesielt oppbyggelig – det er ikke min cup of tea, mate. Jeg blir inspirert når jeg finner mulighet til å variere hverdagen min, samt når jeg kan utforske omverdenen min og menneskene i den på kjøpet.
Hvilke fotografer forholder du deg til?
– Mener du hvilke fotografer jeg ser opp til?
For eksempel.
– OK, la oss se … for å nevne noen klassikere vil jeg nok si Richard Avedon, Guy Bourdin og Helmut Newton. I tillegg til noen flere flinke folk som fortsatt er i live og jobber i dag: Jacob Sutton, Camilla Åkrans, Steven Klein og Steven Meisel … og selvfølgelig Norges helt egne sukkergutt, Sølve Sundsbø. Men det er ikke nødvendigvis fotografer jeg alltid blir mest inspirert av. Akkurat nå er jeg for eksempel helt gal etter Coldplays nye video til "Strawberry Swing", regissert av Shynola. Faen som den er fet! Her er den: http://www.babelgum.com/3022304
Trenger Norge et nytt moteblad?
– Jeg synes det er ganske mange magasiner som har prøvd å komme seg inn på det norske bladmarkedet – og feilet. Materialet (reportasjene og fotoseriene) har rett og slett ikke vært sterke nok for å nå den samme graden av suksess som Fjords hadde for noen år siden. På grunnlag av det jeg har sett så langt av SMUG er det nok et av de mer interessante bladene, som jeg kunne tenke meg til å følge opp på. Det som gjør et blad verdt å kjøpe spør du meg, er fremfor alt god trykk, bildemateriell med høy klasse, samt stilren layout og typografi.
Kommer du på lanseringen på torsdag?
– Nei, jeg kan dessverre ikke. Nothing personal.
OK, vi får komme til København snart i stedet. Hvor finner vi de beste festene?
– I Kjøttby-distriktet på Vesterbro, selvsagt.
(utdrag fra serien. Flere Renlund-bilder på www.lukasrenlund.com)
|