På torsdag sparkes Slottsfjell 2010 igang, og noe av det vi gleder oss mest til på programmet er The Golden Filter. Idiot! Hvorfor booket du ikke dem selv, du har jo tenkt på det i snart to år, var det første jeg tenkte da så dem dukke opp på lineupen første gang. Andre nuggets på programmet i år er The Dum Dum Girls, Ost & Kjex, Foals og ikke minst The Twelves, som varmet opp til Slottsfjell i år ved å spille på lanseringsfesten for SMUG#2.
Etter å først ha trodd at The Golden Filter var en duo fra New York og Island på grunn av et lass med eventyrlige Islandbilder på Flickr-kontoen deres, og kanskje fordi de har kalt debutskiva si opp etter, Voluspå, en av de viktigste bøkene i den norrøne historien, viser det seg tvert i mot at den ene halvparten av duoen kommer fra den andre siden av kloden: Penelope Trappes vokste opp i Lismore og er utdannet innen klassisk sang, mens Stephen Hindman er fra Ohio. Når vi tar en prat med dem på telefonen (via Oslo - New York), føler Penelope likevel at det er en link mellom Island og det de holder på med:
– Da vi var på Island for å spille på Iceland Airwaves hadde vi en guide som mente at australiere er de som er nærmest islendere i lynne. Han sa at han alltid kommer veldig godt overens med australiere, og mente det kanskje hadde noe med øykultur å gjøre. Og så snakket han om anglo saksisk territorium og at både Island og Australia har vært preget av et opprørsk forhold til utgangspunktet. Jeg tror det kan være noe i det.
Så hvorfor heter debutskiva deres Voluspå?
– Vi er vel generelt nysgjerrige på norrøn mytologi, og har lest en del om det. Historien om Volven og jordas undergang er ganske mektige saker, og den har inspirert oss som musikere. Voluspå har betydning for oss på forskjellige nivåer.
Jeg kommer i farta ikke på så mange kontemporære band som lar seg inspirere av eldgammel gudelære. Det samme gjelder vel også for naturen som inspirasjonskilde. Basert på bildene deres, virker det som om dere har et nært forhold til naturen også.
– Naturen er definitivt en av hovedinspirasjonskildene. Vi tiltrekkes av ting som er midt mellom natur og kultur. Ting som viser et menneskelig nærvær, uten at mennesket er der. Et tegn etterlatt av folk. Et merke på jorda. Begge to tar bilder overalt hvor vi går. Noen av de bildene gjenbruk fra tidligere ting vi har gjort, noen er dedikerte photoshoots.
Hvor nært er forholdet mellom fotoene og musikken?
– Har du lagt merke til hvordan bildene som er på coverne til skiver fra 70-tallet passer utrolig godt til musikken på plata? Det er omtrent det vi har lyst til å gjøre. Vi ville gi skiva sterke bilder som man kunne miste seg i sammen med musikken. Hvert bilde står til hver sin sang.
OK, har dere noen bestemte musikalske referansepunkter? Giorgio Moroder blir ofte trukket frem.
– Alt mulig. Vi hører på musikk hele tida. Det går mye i ting fra 70- og 80-tallet. Til og med noen artister fra 90-tallet. Det virker som om veldig mange er opphengt i at vi gjør elektronisk dansemusikk, mens vi i virkeligheten lager låter som er veldig perkusjons-tunge. For oss er musikken vår veldig primal og jordisk. På grensen til en slags tribal stemning. Lydbildet vår består i stor grad av analoge synther og ekte trommer og perkusjon. Av og til låter det kanskje som elektroniske beats, men det meste av det er ekte. "Solid Gold" er den mest klubbaktige låta, og det er den som har fått mest oppmerksomhet, noe som kanskje har overskygget noen av de mer organiske låtene.
Er det noen bestemt retning dere tenker at dere gjerne vil ta musikken deres?
– Vi skulle gjerne gjort musikken enda litt mindre elektronisk. Kanskje med harmonier fra tidlig 70-tall eller sent 60-tall. Gjerne også klassiske influenser. Det blir spennene å se hvilken retning det bærer.
Et standardspørsmål: Hva vet dere om norsk musikk?
– Vi kjenner en del norske musikere. Du vet, Serenah Maneesh og Annie. Det er veldig hyggelige folk. Det er vel en generell følelse av at den norske musikkscena har kommet litt i skyggen av den svenske musikkindustrien. Og så har du jo svartmetallen da: Det virker som om det ofte er en ganske intens stemning over norsk musikk.
Enda et standardspørsmål. Jeg kan aldri snakke med folk fra New York uten å spørre dem hvordan New York er om dagen.
– New York er fremdeles alt som den noensinne har vært. Det finnes bra klubber og dårlige klubber. I tillegg er det flere folk som flytter til byen enn noensinne før, det setter jo selvsagt preg på den. New York er det du gjør det til.
The Golden Filter spiller på Slottsfjells Baglerscene lørdag kveld.
|